Å være bevisst – 4 smertefulle bivirkninger av å våkne og hvordan man takler det

Å være bevisst er der det er.

Tross alt – hvem vil være bevisstløs?! Ikke meg!

Men, her er avtalen … når vi først begynner å våkne opp og bli bevisst, kan det være en SMERTEfull prosess.

Og selv når du føler at du har vært bevisst en stund og har funnet deg til rette i en ny måte å være og leve på basert på den bevisste bevisstheten, kan det FORTSATT være smertefullt.

Jeg har hørt den samme setningen så mange ganger fra folk over hele verden, inkludert fra min egen munn…

«Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne gå tilbake. Uvitenhet er lykke."

Men tro meg, uvitenhet er ikke lykke.

Og livet er ikke bedre når det leves ubevisst.

Pluss – det er en veldig stor, vakker, lys side ved denne prosessen med å bli bevisst. Det gjør enhver smerte MER ENN VERDT DET.

Mitt syn på hele prosessen med å våkne opp og leve bevisst er dette…

• Ubevisst liv er smertefullt, med svært lite oppside.
• Å leve med bevissthet kan være smertefullt NOEN GANG, men det har ALLE fordelene denne fantastiske verden har å tilby!

Så hvis du opplever noen utfordringer som følge av å være bevisst, er du på rett sted. Jeg skal gi deg noen tips fra min egen førstehåndserfaring.

Tro meg … jeg føler deg! Jeg har vært der.

Å våkne og bli mer bevisst kan føles som å bli presset gjennom nåløyet.

Jeg vil si at 60 % av min oppvåkningsopplevelse var som et strålende mirakel gikk opp for meg og omsluttet meg i en varme, kjærlighet og dyp følelse av ENDELIG å finne ut hva livet handlet om.

Og de andre 40%?

Vel, det var smertefullt.

Nedenfor er det jeg opplevde i den fasen med å bli bevisst, pluss tips for hvordan man kan håndtere det.

Kanskje du har opplevd de samme tegnene og bivirkningene, eller går gjennom dette nå?

1 Tap av identitet

HVEM ER JEG?!!

Og dette er ingen underdrivelse.

Å være bevisst betydde at jeg ikke lenger kunne benekte det faktum at noen ting, steder og roller jeg spilte bare ikke ga mening for meg lenger.

De føltes ikke som den jeg var, og jeg orket ikke mer.

Men i denne erkjennelsen fra gryende bevissthet, kom et annet viktigere spørsmål. "Hvis jeg ikke er dette, hvem/hva er jeg da?"

Jeg kunne ikke lenger identifisere meg ved jobben jeg gjorde. Jeg kunne ikke identifisere meg med rollene jeg spilte i livet, eller med tingene jeg eide.

Og jeg kjente ADRIFT, uten anker. Jeg skal være ærlig… det var en viss følelse av muligheter og spenning med dette, men det var også TERROR!

Som … jeg bør skynde meg og finne ut av dette, for ellers er jeg bare en drivende lom.

Jeg trenger noe å "henge hatten på". Jeg trenger svar. Jeg trenger å vite hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme. Folk fortsetter å spørre meg, og jeg vet ikke engang meg selv ennå, så hvordan kan jeg svare dem! YIKES!!

Jeg fikk lyst til å stikke av og gjemme meg.

Å vite hva jeg ikke var, var ikke nok. Jeg trengte å vite hvem jeg var og hvor jeg ordspråklig skulle på denne åndelige/bevissthetsreisen.

Jeg droppet en følelse av identitet (det gamle ubevisste, egodrevne livet) bare for å prøve febrilsk å finne meg selv en annen. LOL!

MITT TIPS TIL DEG  – Etter hvert innså jeg at det ikke er noen "ny identitet" å finne. Når du slutter å prøve å være hva som helst eller være hvem som helst, eller finner noe, og du bare oppdager deg selv, kommer du hjem.

Dette tapet av identitet vi går gjennom når vi blir og er bevisst, er bare "par for kurset" og en del av reisen.

Det er ingen vei rundt det, over det eller under det. Du må gå rett gjennom det.

Og mens du gjør det, vil du oppdage den sanneste følelsen av hvem du er.

Det er ikke en ny "identitet" i seg selv. Det er bare sannheten. Det er bare den du alltid har vært, men kanskje ikke har innsett.

2 Ensomhet

Det var en ensom tid for meg da jeg gikk over til å være bevisst.

Jeg hadde mennesker rundt meg, og likevel kunne det like godt ha vært ingen.

Vel, faktisk ikke helt… Jeg var heldig at jeg hadde et par mennesker nær meg som tok en lignende reise og slik at de kunne forstå min eksistensielle angst og overgangsfasen min.

Det gjorde en enorm forskjell.

Jeg innså i løpet av denne forandringens tid, da jeg ga slipp på min gamle identitet og begynte reisen for å oppdage mitt sanne jeg, at det ikke er noen vei utenom det… det kan være ensomt! Fakta er fakta.

Og delvis må du bare forholde deg til det.

Ingen andre kan være i dine sko når du føler følelsene dine, har tankene dine, går gjennom de personlige refleksjonene.

Ingen andre kan gå veien for deg.

Og ingen andre kan fortelle deg nøyaktig hva som skal skje, eller når.

Og det skaper en følelse av isolasjon.

Det jeg kom til å sette pris på med denne prosessen med å bli bevisst, og være bevisst i hverdagen, er at det er OK og normalt å føle seg litt "på egen hånd".

Jeg lurer på om det er en del av oppvåkningsreisen… at vi er ment å føle denne isolasjonen?

Hvorfor? Vel, kanskje det tvinger oss til å gå inn i oss selv for det vi trenger, og til å koble oss til en høyere makt/universet/kilden for det vi trenger (med tillit og tro).

Denne prosessen med å føle seg ensom mens vi er omgitt av livets travlehet slik det alltid har vært, men ikke føler en del av det på samme måte lenger, er kanskje det vi må gjennom for å LÆRE.

Vi må lære å være i denne verden på en annen måte – ikke lenger i søvne og knyttet til illusjoner, men våkne og i stand til å finne fred fra en høyere bevissthetstilstand.

MITT TIPS TIL DEG – Du finner etter hvert hvor du passer i puslespillet. Og du passer. Det blir bare ikke på nøyaktig samme måte som før, du må justere dine egne perspektiver for å finne din nye groove og flyt som et bevisst menneske. Du kommer til et sted hvor du vil føle deg knyttet til alle og alt, uansett hvor du er. Du kommer til et sted hvor du kan være helt alene, og likevel aldri føle deg alene. Det er det fine med oppvåkning, med åndelig sannhet, med å vite hvem du VIRKELIG er, og å kjenne din iboende forbindelse til en høyere makt (hva enn du personlig forholder deg til det som … Kilde, Gud, Universet, Guddommelighet).

3 Angre og slå deg selv opp

Når du først våkner, kan ting ofte føles alle roser og ære. En vakker opplevelse av enheten i alt, og din plass i denne verden/universet.

Du begynner å se hvor mektig du egentlig er, og hva du kan skape og gjøre fremover i livet ditt.

Og så plutselig går det opp for deg…

DIN FORTID.

Du tenker på alle gangene du gjorde ting ubevisst, og gjorde feil, og oppførte deg på måter der var egoiske og negative, hvordan du gjorde eller sa ting som skadet deg selv, eller andre, og hvordan du kanskje har unngått ditt eget potensial og muligheter, sabotere deg selv og holde livet ditt fast.

Beklagelsen slår inn.

Du kryper deg.

Og sinnet begynner å snakke om hvordan du burde ha visst bedre:

• "Hadde jeg bare visst det jeg vet nå…"
• "Jeg skulle ikke ha gjort det…"
• "Jeg ønsker…"

MITT TIPS TIL DEG – Vår oppvåkning skjer AKKURAT PÅ TID. Av en eller annen grunn våkner vi alle på et sentralt punkt i vår livsreise, og vi vet kanskje ikke hvorfor det skjer når det skjer.

En viss kulminasjon av erfaringer og læring finner sted FØR man blir bevisst. Så mater den visdommen fra fortiden og den nye bevisstheten resten av vår livsreise for vår åndelige, mentale, emosjonelle og fysiske evolusjon.

Så vi er pålagt å slutte fred med reisen vi hadde frem til det tidspunktet vi våknet.

Jeg gikk gjennom min egen "Regret/Cringe Phase" og jeg ryddet opp i et par ting i fortiden min som ikke passet bra med meg fra min nylig bevisste tilstand. Og så la jeg det bak meg og bestemte meg for å bare se fremover.

Det er et valg vi tar…

Eie fortiden din. Ta læringen. Legg den til hvile. Se framover.

4 Se negativitet overalt

Så mye som du begynner å se skjønnhet og mirakler overalt når du blir bevisst, noe som er en herlig velsignelse, blir du også akutt klar over ALT.

Svært få ting unngår oppmerksomheten din.

Som et resultat, mens du ser flere av livets tidligere ubemerkete mirakler, ser du også nå ENDA MER negativitet enn noen gang før.

Det virker som om utfordringene i verden og negative mennesker kommer til å gjøre seg mer kjent.

Selvfølgelig er alle ting alltid der. Like det positive og det negative.

Men når du blir mer bevisst, må du huske dette og ikke gå deg vill i frustrasjon over all negativiteten i verden. Spesielt når det føles som om negativiteten slår det vakre, bevisste ansiktet ditt hver dag!

Mer lidelse på TV, flere negative mennesker som oppfører seg dårlig, mer bevisstløshet hos de du elsker… du vil skrike ut til verden for å våkne opp med deg!

Men dessverre, det er ikke slik det fungerer.

Utfordringen er å være våken i livet ditt uten å forvente at andre også skal være det.

Og å finne fred og aksept med negativiteten i verden, sammen med virkeligheten av skjønnhet og mirakler du har gått inn i.

Og å vite at begge kan eksistere side om side når du slipper å gjøre det negative "feil".

MITT TIPS TIL DEG – Du får det du ser etter. Så hvis du blir trist eller frustrert over mengden negativitet og bevisstløshet du ser rundt deg, er det lett å begynne å lete etter det overalt og derfor se mer av det.

Se i stedet bare etter bevisstheten. Se bare etter oppvåkningen. Ser bare etter skjønnheten og miraklene. Hvis du ser etter det, vil du se det.

Du vil selvfølgelig se mørket også, men du ser på det med lyset ditt, og du sier til deg selv:

«Dette er ikke alt som finnes. Det er bevissthet overalt, og jeg velger å se det.»

Jeg vil gjerne høre fra deg. Rull ned for å legge igjen en kommentar nedenfor.

Gi meg beskjed hvis du har resonans med noen av disse erfaringene, eller kanskje andre utfordringer du har møtt og hvordan du taklet dem.

Deling er en del av det som gjør dette fellesskapet så fantastisk – dine erfaringer og innsikt kan være akkurat det andre trenger å høre for å hjelpe dem på reisen!