10 Wonder Women Fighting for Human Rights

Malala Yousafzai sa en gang: «Det er et øyeblikk når du må velge – om du skal være stille eller om du vil stå opp.» De kvinnelige heltene i menneskerettighetsbevegelsen har ubarmhjertig kjempet for likeverd og grunnleggende menneskerettigheter. Deres innsats har ført til små seire, men deres kamp er langt fra over. Bla nedover for å finne ut mer om historiene til dagens vidunderkvinner. Her er 10 utrolige kvinner som kjemper for menneskerettighetene:

10 Emma Watson

Blant de unge kvinnene som kjemper for menneskerettighetene i dag, tar Watson en front. Feminisme pleide å være et så forvirrende begrep. Kjente personligheter har kritisert bevegelsen med absurde tolkninger av definisjonen. Publikum oppfattet feminisme som en bevegelse som hadde som mål å bli kraftigere enn patriarkatet eller en bevegelse som hadde til hensikt å hate patriarkatet. Kort fortalt handlet feminisme om å gå i krig med menn. Disse absurde forestillingene om feminisme stoppet heldigvis da Emma Watson eller den virkelige Hermione Granger holdt en spillendrende tale om likestilling. Likestillingsaktivisten definerte feminisme som «teorien om kjønnens politiske, økonomiske og sosiale likestilling.» For å oppnå denne likeverdet inviterte hun menn til å være en del av feminismen og bli med i HeForShe-kampanjen.

Til tross for sin fryktinngytende tale mottok Emma Watson trusler fra opposisjonen. Ett nettsted truet med å frigjøre nakne bilder på Internett. Hun svarte: «Hvis de prøvde å utsette meg, gjorde det motsatt.»

9 Sima Samar

Det er jenter som er forbudt å sykle. Det er jenter som har forbud mot å holde seg sent ute. Tiden går og disse jentene blir til kvinner. De får ikke utdannelse. De blir tvunget til prostitusjon. Dette er virkeligheten i Afghanistan ; et konservativt land der fremtiden virker dyster. Midt i alle disse problemene er det en kvinne som heter Simi Samar– Afghanistans håpelys.

Sima Samar er lærer for kvinner, kjemper for menneskerettigheter, lege for fattige og blant kvinnene som kjemper for menneskerettigheter. Hun grunnla Shuhada Organization, som fokuserte på å gi kvinner utdanning og helsetjenester. Organisasjonen driver nå 15 klinikker, 3 sykehus og mer enn hundre skoler. Hun opprettet også det aller første kvinnedepartementet i den midlertidige administrasjonen i Afghanistan, og hun har jobbet som leder i Afghanistan Human Rights Commission.

For å fortsette kampen for likestilling setter hun sitt eget liv i fare hver eneste dag. Hennes ideer har blitt møtt med så mye motstand at hun får en pansret bil og fire livvakter. Men for Samar har hun ikke noe imot. Kampen hennes for likeverd og menneskerettigheter er en større bekymring.

8 Lyudmila Alexeyava

85 år gammel kan Lyudmila Alexeyava se ut som en skjør gammel dame, men i virkeligheten er hun blant kvinner som kjemper for menneskerettigheter. Denne menneskerettighetslegenden har en skremmende historie. I en nyttårsaftens protest kledde Alexeyava seg ut som en Snow Maiden og ble arrestert sammen med andre demonstranter. Da tjenestemenn innså at de hadde arrestert den ‘ekte’ Lyudmila Alexeyeva, beklaget de raskt og lot henne gå. Men det var for sent. Bilder av den 82 år gamle aktivisten som ble arrestert, ble virale. Dagen etter ble russiske ledere kritisert av presidenten for Europaparlamentet, JeryBuzek og FNs sikkerhetsråd for å fengsle en gammel dame på nyttårsaften. Slik er den legendariske statusen til Alexeyava, at hun blir ansett som ugyldig for forfølgelse og gitt sendetid på russisk TV.

Hva gjør denne kvinnen til en styrke å regne med? I 1976 var Alexeyeva medstifter av Helsinki Helsinki Group (MHG), som overvåket brudd på menneskerettighetene i sovjettiden. På 60-tallet engasjerte hun seg i dissident og ‘samazit’ handlinger, som inkluderer hemmelig distribusjon og publisering av litteratur som er forbudt av regjeringen. Etter å ha blitt tvunget i eksil, bosatte hun seg i USA og fortsatte å irritere russiske myndigheter ved å jobbe for Voice of America, Radio Liberty og skrive sin berømte bok ‘Soviet Dissent: Contemporary Movements for National, Religious and Human Rights.’ Etter at hun fikk tilgang tilbake til Russland, forble hun en ustoppelig styrke i kampen for menneskerettigheter.

7 Dronning Rania

Dronning Rania Al-Abdullah av Jordan ble dronning i en alder av 29 år, da prins Abdullah Bin Al-Hussein II besteg tronen i 1999. Men hvis du tror at dronning Rania bare er en annen rik monark med et pent ansikt, så tenk igjen. Rania er blant de mange kvinnene som kjemper for menneskerettighetene. Hun benyttet seg av tittelen sin for å fremme kvinner og barns rettigheter. Hun er leder for Jordans Human Rights Commission, Family Safety Council og medlem av UNICEF Global Leadership Initiative, hvor hun jobber for å endre urettferdige lover og praksis i Midtøsten. Hennes innsats er rettet mot å finne en balanse mellom menneskerettigheter og kulturelle tradisjoner. Dronning Rania elsker også å markedsføre IT, noe hun mener vil være nøkkelen til å øke utdanning av høy kvalitet og tilgang til ulike muligheter.

Vi må alle være ganske forbauset fordi Ranias prestasjoner blekner i forhold til hva vi har oppnådd i livet. Å fremme menneskerettigheter og teknologi er bare en del av hennes prestasjonsliste. Dronning Rania var også styremedlem i World Economic Forum i 2002, og hun har også opprettet The Queen Rania Center for Entrepreneurship. Hun tror bestemt at å støtte små bedrifter, inntektsbringende prosjekter og gi små lån til fattige vil hjelpe innbyggerne sine med å bryte økonomiske barrierer. Hennes oppgaver er skremmende, men all denne innsatsen er bare begynnelsen for dronning Rania.

6 Obiageli Ezekwesili

Sist 2014 raste ekstremister under Boko Haram en jenteresal og kidnappet 200 skolejenter. Denne forferdelige hendelsen definerte #BringBackOurGirls-kampanjen som tok sosiale medier med storm. Michelle Obama, Malala Yousafzai og Emma Watson blant mange andre – twitret med hashtaggen #BringBackOurGirls for å vise sin kollektive opprør.

Hvordan det hele begynte? Obiageli Ezekwesili, foruten å være blant kvinnene som kjemper for menneskerettighetene, er hun en tidligere nigeriansk utdanningsminister og tidligere verdensbankens visepresident for Afrika, kontaktet myndighetsorganer, TV-stasjoner og politikere for å få tilbake jentene. Hennes innsats ble unngått. Raset av media og myndigheters likegyldighet, var hun med å grunnlegge Bring Back Our Girls-bevegelsen sammen med tre andre nigerianske kvinner. Hun startet kampanjen med å lede en protest i Nigerias hovedstad, Abuja. En Twitter-hashtag av bevegelsens navn ble til slutt viral på Twitter med Ezekwesili som leder nettbevegelsen.

5 Tawakkol Karman

World Economic Forum har stemplet Jemen som det verste stedet å være kvinne. Jemenitiske kvinner blir presset til å bli hjemme, å ikke ha jobb og å unngå utdannelse. Unge jenter gifter seg fra de er 8 år og får ulik rett til skilsmisse, arv og forvaring. Kvinner er ikke de eneste ofrene. Menneskerettighetsspørsmålet i Jemen står overfor flere utfordringer. Journalister blir overfalt, barn blir soldater, og unge lovbrytere utsettes for dødsstraff. I disse mørke tider har «revolusjonens mor» konsekvent kjempet for hvert menneskes rettigheter i Jemen. Hun heter Tawakkol Karman og rangerer blant kvinner som kjemper for menneskerettigheter.

Tawakkol Karmans rykte er skremmende. Hun grunnla organisasjonen Women Journalists without Chains (WJWC). Organisasjonen hadde som mål å fremme medarbeideres rettigheter og å avsløre situasjoner med alvorlig urettferdighet. Men kanskje hennes største prestasjon er å få tittelen «jernkvinne» og «revolusjonens mor» for å ha ledet det jemenitiske opprøret. I løpet av de ni månedene av revolusjonen har stemmen hennes ledet tusenvis av ungdomsdemonstranter i kampen for endring. Aktivismen hennes førte til at hun ble arrestert, noe som ytterligere førte til harme og ga vei til enda større protester. Det omfattende opprøret banet vei for Nobels fredspris i 2011. Men med trusselen fra Houthi-opprørerne fortsatt, er kampen for Jemen langt fra over.

4 Shirin Ebadi

Shirin Ebadi er en aktivist for menneskerettighetene i Iran – et land med rykte for å motstå endring og pålegge konservativisme. Kampen hennes begynte i 1979. Ebadi, som var den første kvinnelige dommeren, ble degradert som kontorist i retten. Grunnen? Hun var en kvinne. I stedet for å bli avskrekket, utløste urettferdigheten en brann i henne som førte henne til å bli en av kvinnene som kjemper for menneskerettigheter i Iran. Tapet på sin rettslige stilling inspirerte henne til å kjempe mot alvorlig urettferdighet. Som advokat forsvarte hun de mest forsvarsløse borgere som kvinner og politiske revolusjonære. Hun tok også ledelsen i å endre den iranske familieloven i aspekter som skilsmisse, arv og barnevern. Hennes anstrengelser for å skape forandring kom på bekostning av hennes egen frihet. Hun tilbrakte tre uker i fengsel. For å gjøre vondt verre,

Til tross for alle disse utfordringene har hun også møtt store seire. I 2003 ble hun den første muslimske kvinnen som mottok Nobels fredspris. Hun bruker nå plattformen sin til å tenne lokal og internasjonal bevissthet om menneskerettigheter.

3 Leymah Gbowee

I hennes Ted Talk fra 2012, Leymah Gboweeforteller historien om kvinnene i Liberia. En tenåring ble voldtatt hver dag i bytte mot et stipend. En annen kvinne ønsket å bli utdannet, så hun solgte brus, vann og alt hun kunne tenke seg. I stedet for å bruke pengene til seg selv, ga kvinnen de til søstrene sine til å bruke til egen utdannelse. Andre historier er hennes egne feil. En mor ba Gbowee om å ta datteren med seg, men Gbowee kunne ikke. En annen er historien om et foreldreløst barn kalt «Gris» som ba Gbowee om å ta henne, men igjen kunne ikke Gbowee. Grunnen hennes? Hun var alenemor med fire barn. Hun var skitten fattig, hadde ingen penger og bodde hos foreldrene. Hennes siste historie er hennes helt egen. Sønnen hennes ønsket en smultring fordi han var sulten, men igjen kunne hun ikke gjøre noe. Hun var skitten fattig, hadde ingen penger og bodde hos foreldrene sine. Hun mislyktes igjen. Hun var sint, sint og frustrert. Dette førte henne til å skape en bevegelse som ville endre Liberias historie.

Liberian Mass Action for Peace er en bevegelse av tusenvis av kristne og muslimske kvinner, som er lei av å høre de smertefulle historiene om Liberia. Ledet av Gbowee utførte disse kvinnene en sit-in på et fiskemarked. De informerte sin nådeløse president Taylor om at de ikke ville flytte før han sa ja til et møte. Trykket var intenst. Da Gbowee møtte presidenten ansikt til ansikt, sa hun: «Vi er slitne! Vi er lei av at barna våre blir drept! Vi er lei av å bli voldtatt! » Hennes kall om fred endte med seier. Taylor trakk seg og Gbowee banet vei for Ellen Johnsons vei som Liberias første kvinnelige president. Gbowee er nå blant de beste kvinnene som kjemper for menneskerettigheter og leder Liberia Reconciliation Initiative og Gbowee Peace Foundation Africa. Takket være suksessen til bevegelsen hennes, Liberia blir et lysere sted for kvinner og barn. Gbowee er blant kvinnene som kjemper for menneskerettigheter.

2 Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi er nobelpristageren og leder av Burmas National League for Democracy. Hennes heroiske innsats begynte i 1988 da tusenvis av mennesker deltok i massive samlinger mot regimet Burma Socialist Program Party (BSSP). I disse mørke tider fulgte Aung San Suu Kyi, datteren til Aung San (far til nasjonen til det moderne Myanmar), farens fotspor ved å kjempe for et bedre Burma. Hun uttalte seg modig i en gigantisk protest i Rangoon, som økte det offentlige klaget for demokrati. Militærregjeringen svarte med å drepe eller arrestere lederne av protestene. Til tross for mer voldelige møter, for eksempel soldater som fanget henne i bilen i flere dager og betalte kjeltringer som angrep støttespillerne hennes, fortsatte Aung San Suu Kyi saken.

I 2012 ble hun valgt som en del av det burmesiske parlamentets underhus. Hennes mål for Burma forblir faste: å oppnå demokrati, å gå tilbake til virkelige valg, å løslate politiske fanger og å avslutte regjeringens bruk av makt og frykt.

1 Malala Yousafzai

Det er ikke overraskende at Malala toppet listen vår over kvinner som kjemper for menneskerettigheter. Malala ble født i 1997, til en familie som trodde på viktigheten av service og læring. Faktisk kan en av hennes største inspirasjoner være hennes helt egen far – Ziauddin Yousafzai. Han var en skoledirektør som trodde på å undervise unge jenter, samt en samfunnsleder og en aktivist. Malala og farens holdning til utdanning skulle senere testes i 2007– da Taliban begynte å dominere i hjemregionen.

Malala var vitne til umenneskelig praksis under Taliban-styret. Gruppen henrettet offentlig mordere eller ekteskapsbrytere, amputerte personer som ble dømt for tyveri og forbød TV, musikk og film. Det som til slutt tvang Malala og hennes far til å handle, var gruppens policy om å forby unge kvinner å få utdannelse. Til tross for trusselen om et offentlig drap, fortsatte Ziauddin å utdanne unge jenter. Malala gikk sammen med skolekameratene på skolen og hadde kjedelige klær for å skjule deres kvinnelighet. Tappet hennes endte ikke der. Malala skrev om Talibans grusomheter på BBC-bloggen sin. Hennes ‘stemme’ ble så populær at det pakistanske militæret kjempet mot Taliban-styrkene i hjembyen hennes – Swat Valley.

Denne serien av hendelser inspirerte Malala til å si enda mer. Hun dukket opp i en internasjonal dokumentarfilm, ledet en forsamling som UNICEF var vert for og ga inspirerende meldinger til publikum. Hennes handlinger forble ikke ubemerket. 9 oktober 2012 ble 14 år gamle Malala skutt på venstre side av hodet for å foreslå at jenter skulle få utdannelse. Nyheter om hennes drapsforsøk spredte seg over hele verden. Historien hennes førte til hennes 2014 Nobels fredsprisseier.

1. Malala Yousafzai
2. Aung San Suu Kyi
3. Leymah Gbowee
4. Shirin Ebadi
5. Tawakkol karman
6. Obiageli Ezekwesili
7. Dronning Rania
8. Lyudmila Alexeyeva
9. Sima Samar
10. Emma Watson

Skrevet av: Monique Danao