10 bemerkelsesverdige og dristige selvmord av kvinner og menn

Formålet bak menneskelige selvmord er forskjellige, alt fra personlig til felles. Uansett hva det måtte være, krever man nerver av stål for å trekke av et selvmord, spesielt hvis hun / han planlegger å brenne seg selv opp. Her er en liste over 10 bemerkelsesverdige og dristige selvmord av kvinner og menn:

10 Kostas Georgakis (1948 – 1970)

Georgakis var en gresk student som studerte geologi fra Universitetet i Genova. Klokken begynte å tikke mot livet hans da Georgakis ble med i Center Union-partiet i 1968. Året etter avslørte han anonymt hvordan militærjuntas etterretningstjeneste hadde infiltrert de greske studentbevegelsene i Italia. Georgakis ‘identitet ble jaktet på og fant ut snart. På den tiden innså Georgakis at han ikke bare hadde satt livet hans i fare, men også familiens. Frykten for at familien hans ble slaktet, snek seg over ham, og han bestemte seg for å gjøre noe som vil gjøre folk utenfor raskt kjent med tilstanden i Hellas. Med et siste brev skrevet til faren hans, gikk Georgakis inn på Matteotti-torget i Genova 19. september 1970 og satte seg i brann. Hans handling ble markert som en protest mot det diktatoriske regimet til Georgios Papadopoulos. I brevet skrev han: «Kjære far, tilgi meg for denne handlingen. Sønnen din er ikke en helt. Han er et menneske, som alle andre, kan være litt redd. Etter tre år med vold kan jeg ikke lide lenger …… lenge leve demokrati. Nede med tyrannene. Hilsen Kostas. »

9 Romas Kalanta (1953 – 1972)

Romas Kalanta ble en litauisk helt, da han under en demonstrasjon i byen Kaunas mot den undertrykkende sovjetiske regjeringen satte fyr på seg selv. På den fatale dagen 14. mai 1972 var mange mennesker som samlet seg for å redde det litauiske folk, kultur og språk fra kløften til den sovjetiske regjeringen, vitne til hendelsen, inkludert folk fra pressen. Før denne hendelsen var tragedien til det litauiske folket praktisk talt ukjent for verden, men etter hendelsen ble det skrevet flere bøker om emnet da det vakte massiv oppmerksomhet. Den sovjetiske regjeringen prøvde imidlertid sitt beste og lyktes for det meste å dekke over historien. Fortsatt husket folk Romas Kalanta. Det ryktes at Kalantas handling ikke var impulsiv,

8 Jan Palach

16 januar 1969 døde Jan Palach etter å ha satt fyr på Wenceslas Square i Praha (Tsjekkoslovakia) for å motsette seg den sovjetledede invasjonen av Tsjekkoslovakia (under Warszawapakten) i 1968. Før invasjonen opplevde Tsjekkoslovakia en periode med politisk frigjøring. under ledelse av Alexander Dubcek. Men invasjonen markerte slutten på de liberale tidene kjent som ‘Praha-våren’. Palach orket ikke demoraliseringen som feide inn i hjertene til landsmennene hans. Han bestemte seg for ikke å tillate sine medmennesker å gå tilbake til sine tidligere kompromitterende holdninger der deres liv skulle bli som rennesteiner. Tusenvis av mennesker møtte opp i begravelsen hans som gikk inn i historien som en stor protest mot okkupasjonen.

Interessant faktum: Etter Palach-selvmord bestemte enda en student – Jan Zajíc, å avslutte livet sitt på samme sted samme år. Senere i april fulgte en annen student ved navn Evžen Plocek, Palachs fotspor og ga opp livet sitt i byen Jihlava, på samme smertefulle måte.

7 Ryszard Siwiec (1909 – 1968)

Før Jan Palach var det Ryszard Siwiec. Han var den første poleren som hadde begått selvmord i protest mot den sovjetledede invasjonen av Tsjekkoslovakia. 8 september 1968, dagen for den nasjonale høstfestivalen, foran 100.000 tilskuere Siwiec fyrte seg ihjel. En tidligere hjemmehærsoldat og far til fem døde fire dager senere på sykehuset. Siwiec valgte bevisst festivalen, som var ment som et enormt propagandaskuespill, for han visste at den ville delta på nasjonale ledere og utenlandske diplomater. Han hadde etterlatt innspilte uttalelser og brev om sine synspunkter og begrunnet sine handlinger. Den polske regjeringen, selvfølgelig, undertrykt spredningen av nyhetene og alle relaterte nyheter, tok seg av bildene som ble tatt under selvopphevelsen og til og med spredte rykter om at Siwiec led av psykiske lidelser.

6 Malachi David Ritscher (1954 – 2006)

Malachi Ritscher var en aktivist som var veldig vokal og mot krigens grusomheter og demonstrerte heftig protester mot krig. Han hadde hatt øre for musikk og jobbet som innspillingsingeniør. Det var om morgenen 3. november 2006 at Ritscher protesterte mot Irak-krigen til et helt nytt nivå. Han visste at for å trekke nok oppmerksomhet måtte han gjøre noe som vil få folks hår til å stige. Så han brente seg opp. Før han selv-immolerte seg nær Kennedy Expressway i Chicago, hadde han skrevet et modig brev som provoserte tankene om den typen verden vi er kommet til å leve i. Han sa: «Hvis jeg blir pålagt å betale for din barbariske krig, velger jeg å ikke lever i din verden. » Ritchers uselviske handling er faktisk stille viktig både i den menneskelige og amerikanske historien, fordi han er en av de eneste ni menneskene,

5 Norman Morrison (1933 – 1965)

Norman Morrison en annen antikrigsaktivitet som døde og protesterte mot USAs involvering i Vietnamkrigen. I en alder av 31 duset denne amerikanske fyren seg i parafin og tente seg selv i brann rett foran forsvarsminister Robert McNamaras Pentagon-kontor. De sier at den dødelige dagen 2. november 1965 var Morrison ute med sin ett år gamle datter, Emily, som han overlot til noen før han begikk selvmordet. Det er ukjent hvorfor Morrison fikk datteren til å se faren skrikende av smerte. Men kona hans antok senere at Emily sannsynligvis var en motivasjon, for å være sikker på at han ikke rykker ut på slutten fordi «… hun var et kraftig symbol på barna vi drepte med våre bomber …»

4 R. Budd Dwyer (1939 – 1987)

Dwyer var en amerikansk politiker som ble beskyldt for bestikkelser, og dagen før dommen hans (22. januar 1987) ringte han til en pressekonferanse for å gi en oppdatering om situasjonen. Det var forventet at han ville kunngjøre avgang fra kontoret sitt. Men på konferansen erklærte en opphisset Dwyer seg ikke skyldig og la videre til: «Jeg står overfor en maksimumsstraff på 55 år i fengsel og en bot på 300 000 dollar for å være uskyldig. Dommer Muir har allerede fortalt pressen at han, sitat, ‘følte oss oppkvikket’ da vi ble funnet skyldig, og at han planlegger å fengsle meg som et avskrekkende middel mot andre offentlige tjenestemenn. Men det ville ikke være avskrekkende fordi enhver offentlig tjenestemann som kjenner meg, vet at jeg er uskyldig; det ville ikke være en legitim straff fordi jeg ikke har gjort noe galt. » Han fortsatte videre «Den skyldige dommen har styrket den beslutningen. Men mens vi har diskutert planene våre om å avsløre vortene i vårt rettssystem, har folk sagt: ‘Hvorfor bry deg, ingen bryr seg.’ ‘Du vil se dum ut.’ ’60 Minutes, 20/20, ACLU, Jack Anderson og andre har publisert saker som din i mange år, og det plager ingen. ‘»Etter dette fortsatte Dwyer å overlevere tre konvolutter – en til kona, en var et organdonorkort osv., og den siste ble instruert for den nyinnviede guvernøren, Robert P. Casey. Etter dette trakk han ut en pistol og blant skrik og rop av «Budd, Budd, Budd!» han trakk avtrekkeren. Dwyers kropp falt med et slag mot veggen med blod som spirte ut av nesen. Alle disse skjedde mens TV-nyhetskameraet rullet. ’60 Minutter, 20/20, ACLU, Jack Anderson og andre har publisert saker som din i mange år, og det plager ingen. ‘»Etter dette fortsatte Dwyer å overlevere tre konvolutter – en til kona, den ene var et organdonorkort osv., og den siste ble instruert for den nyinnviede guvernøren, Robert P. Casey. Etter dette trakk han ut en pistol og blant skrik og rop av «Budd, Budd, Budd!» han trakk avtrekkeren. Dwyers kropp falt med et slag mot veggen med blod som spirte ut av nesen hans. Alle disse skjedde mens TV-nyhetskameraet rullet. ’60 minutter, 20/20, ACLU, Jack Anderson og andre har publisert saker som din i årevis, og det plager ingen. ‘»Etter dette fortsatte Dwyer å overlevere tre konvolutter – en til kona, den ene var et organdonorkort osv., og den siste ble instruert for den nyinnviede guvernøren, Robert P. Casey. Etter dette trakk han frem en pistol og blant skrik og rop av «Budd, Budd, Budd!» han trakk avtrekkeren. Dwyers kropp falt med et slag mot veggen med blod som spirte ut av nesen. Alle disse skjedde mens TV-nyhetskameraet rullet. den ene var et organdonorkort osv., og den siste ble instruert for den nyinnviede guvernøren, Robert P. Casey. Etter dette trakk han frem en pistol og blant skrik og rop av «Budd, Budd, Budd!» han trakk avtrekkeren. Dwyers kropp falt med et slag mot veggen med blod som spirte ut av nesen hans. Alle disse skjedde mens TV-nyhetskameraet rullet. den ene var et organdonorkort osv., og den siste ble instruert for den nyinnviede guvernøren, Robert P. Casey. Etter dette trakk han ut en pistol og blant skrik og rop av «Budd, Budd, Budd!» han trakk avtrekkeren. Dwyers kropp falt med et slag mot veggen med blod som spirte ut av nesen hans. Alle disse skjedde mens TV-nyhetskameraet rullet.

3 Emily Wilding Davison (1872 – 1913)

Bor i Storbritannia, Emily Wilding Davison jobbet for «kvinnesaken». Hun var velutdannet (oppnådd førsteklasses mens hun var i Oxford) og deltok aktivt i ethvert forsøk på å utrydde kvinners stemmerett. I 1906 ble Davison med i Women’s Social and Political Union (WSPU). Hun var veldig engasjert i sine oppgaver og ble til og med arrestert og fengslet ved en rekke anledninger. Ved en slik anledning ble hun arrestert etter et angrep på en mann som hun forvekslet med David Lloyd George, statsrådets kansler. En gang gikk hun i sultestreik, men ble tvunget matet i fengsel som Davison protesterte med ved å kaste seg ned trappene. Hun endte tretti føtter under med alvorlig ryggskade. Juni 1913, mens Davison deltok på hesteveddeløp i Epsom Derby, gikk inn i sporet akkurat da hesten (det var kong George V’s hest) rundet et hjørne med et WSPU-banner i hånden. De kolliderte tungt. Jockeyen overlevde, det gjorde hesten også, men med en skadet legg. Davison døde fire dager senere på sykehuset. Hun hadde to begravelser – i London og i hjembyen – som store folkemengder deltok på. Hun ble gravlagt i St. Mary the Virgin kirkegård i Northumberland med WSPU-slagordet etset på graven hennes, ‘Gjør ikke ord’.

Interessant faktum: Emily Davisons selvmord ble ikke forhåndsmeditert for hun hadde kjøpt en returbillett. Og mange øyenvitner tviler på at selvmordet var et uhell. De begrunner at Davison bare ønsket å krysse sporene for å gå til den andre siden og tro at alle hestene har passert.

2 Christine Chubbuck (1944 – 1974)

Chubbuck var en TV-nyhetsreporter. Hun var en hengiven arbeider og var til og med nominert til ‘Forestry and Conservation Award’ fra Florida Division of Forestry. Om morgenen 15. juli 1974 begikk selvmord mens han sendte i et talkshow kalt Suncoast Digest. På den fatale dagen sa hun at hun ville lese en nyhetssending som gjorde henne medarbeidere overrasket, for hun hadde aldri gjort det før. Så programgjesten ventet mens Chubbuck satte seg veldig alvorlig på nyhetsdisken. Hun dekket tre nasjonale nyheter og deretter en lokal restaurantskyting fra dagen før. Filmrullen til restaurantopptaket kjørte seg fast, så Christine trakk på skuldrene og sa på kameraet: «I tråd med Channel 40s policy om å gi deg det siste innen blod og tarm, og i levende farger, kommer du til å se en annen først: et selvmordsforsøk. » Hun trakk fram pistolen fra vesken sin og skjøt seg. Etter dette rykket Chubbuck frem og falt voldsomt. Det ble senere oppdaget at Christine Chubbuck led av depresjon og ensomhet. Hun nærmet seg tretti, var jomfru og hadde kun datet to menn i løpet av livet. Hun hadde forelsket seg i en av sine medarbeidere som allerede var i et forhold, hun gled videre inn i depresjon.

Interessant faktum: Nesten en uke før selvmordet hadde hun fortalt (humoristisk) nattnyhetsredaktøren på kanalen at hun hadde kjøpt en pistol og gjerne vil drepe seg selv i luften.

1 Thich Quang Duc (1897 – 1963)

Thich Quang Duc, en buddhistmunk i Vietnam som døde ved å tenne seg med ild i protest mot forfølgelsen av buddhister fra den sørvietnamesiske regjeringen. 11 juni 1963 satt Thich Quang Duc på gaten mens kroppen hans brant inn i røye uten at en eneste gråt av smerte slapp ut av munnen hans. Hans brennende kropp midt i et kryss i Saigon ble foreviget av en fotograf, Malcolm Browne, som dro til Vietnam for å dekke krigen. Browne ble senere tildelt Pulitzer-prisen for sitt fotografi av munkens død. John F. Kennedy, med henvisning til dette bildet, hadde en gang sagt, «ingen nyhetsbilder i historien har generert så mye følelser rundt om i verden som den.»