Dobbel oppstart: Windows og Ubuntu
Dobbel oppstart er en fin måte å få det beste fra begge verdener av Windows og Linux. Det er relativt enkelt å installere de to operativsystemene ved siden av hverandre, og det er også en flott mulighet til å lære mer om datamaskiner og hvordan programvare fungerer.
Når du bygger din egen datamaskin, kan du velge mellom ulike maskinvarekomponenter som skal inn i systemet ditt. Det er noen kompatibilitetsbegrensninger å være klar over, men du har fortsatt mange alternativer selv om du velger Team Green, Team Red eller Team Blue.
Når du har satt alt sammen og får det strålende POST-pipet, er du på vei til å nyte den nye riggen din! Men før du begynner å spille på det, tekstbehandling eller bare surfe på internett, er det en viktig komponent som fortsatt må installeres: operativsystemet!
Ubuntu er et brukervennlig valg for Linux-nykommere, men det er andre Ubuntu-baserte opplevelser, som hver tilbyr en unik versjon av Linux. Zorin og Pop!_OS er ideelle for brukere som er interessert i spill eller overgang fra Windows og elementært OS (vist ovenfor) har en slående design som mange har sammenlignet med macOS.
Antallet OS-alternativer reduseres raskt til bare en håndfull av dem. For de fleste er Windows defacto operativsystemet for PC-en. Mange bruker den til sine daglige jobber, den støtter mange applikasjoner, og det er en hel markedstilstedeværelse i kjølvannet.
macOS er Apples proprietære operativsystem. Du kan imidlertid ikke bare installere macOS på den nye riggen din, gitt lisensen og begrensningene som er lagt på maskinvare som ikke er fra Apple. Folk har funnet ut hvordan de skal løse det, men ifølge Apple er slike metoder ulovlige.
Dobbel oppstart er en flott mulighet til å lære mer om datamaskiner og hvordan programvare fungerer
For det tredje er det Linux. Som vi har dekket før, er det mange varianter av Linux, og du kan velge den som passer best for dine behov. I bunn og grunn er de alle avledet fra én Linux-kjerne, så vi skal samle dem alle sammen for argumentets skyld.
Så i hovedsak kommer du ned til et enkelt valg: installerer du Windows eller Linux? I denne artikkelen skal vi utforske alternativet «Hvorfor ikke begge deler?»
Hvorfor Linux? Og hvorfor Dual Boot?
Hvis du er som folk flest, er det tryggere og nærmere hjemmealternativet å ganske enkelt «installere Windows.» Du bruker det sannsynligvis mer uansett, og det burde fungere ut av esken. Så hvorfor i det hele tatt bry seg med Linux?
Vel, for det første er de fleste Linux-distroer gratis, så du kan potensielt spare penger. Siden kjernen i Linux-kjernen er åpen kildekode, og de fleste Linux-operativsystemer forblir gratis, kan du til og med spore de nyeste OS-funksjonene ved å følge utviklingen.
Linux er også relativt lett ved installasjon. Den kommer med lite bloatware og maskinvarekravene er vanligvis mye mer beskjedne enn Windows: den trenger mindre RAM, tar opp en mindre installasjonsstørrelse på disken din, støtter eldre prosessorer, og la oss ikke engang ta opp TPM. Dette kan gjøre noen Linux-distribusjoner ideelle OS-valg hvis du prøver å gjenopplive en gammel datamaskin.
For de fleste tilbyr Linux imidlertid et vell av tilpasningsmuligheter – fra valget av selve Linux-distroen! Hver distro er unik på sin egen måte. Vi henviser leseren til denne artikkelen vi skrev for en stund tilbake for en oversikt over mange populære valg.
Selv innenfor en distro kan du tilpasse utseendet og følelsen ved å velge forskjellige vindusbehandlere, animasjonsvalg, skrivebordsalternativer, you name it. Og med et sterkt og levende fellesskap kan du vanligvis få den beste tekniske støtten på mange fora for det du kanskje ser etter.
Linux har imidlertid ikke alt. For eksempel kan enkelte applikasjoner være spesifikt kodet for et Windows- eller Mac-miljø, og dermed ikke fungere i Linux. Det er en mengde åpen kildekode-alternativer du kan bruke, men visse ting (som spill) kan mangle tydeligvis. Dette har begynt å endre seg – Steam har begynt å støtte mange spill på Linux – men dette er noen avveininger du må vurdere før du bestemmer deg for å forlate Windows helt for livet med åpen kildekode.
Linux-titler fortsetter å vokse på Steam
Men igjen, hvorfor forlate noe? Hvorfor ikke installere både Windows og Ubuntu side ved side, og dra nytte av det beste fra begge verdener? Dette er nettopp konseptet med «dobbel oppstart», og det krever bare litt veiledning for å komme deg på veien.
Før vi hoppet inn, ønsket vi å gi en liten forklaring på hva som skjer under panseret på datamaskinen din ved dobbel oppstart. Den følgende delen er ikke et krav for dobbel oppstart, men vil gi en viss bakgrunn i de ulike valgene og kompleksiteten om hvorfor det må være en veiledning om dette i utgangspunktet.
Hva skjer under panseret ved oppstart?
Når du trykker på PC-ens strømknapp, tar hovedkortet tak og starter oppstartsprosessen. Kontrollen overføres til BIOS, som vil kjøre noen grunnleggende diagnostikk og kontrollere at nødvendig maskinvare er på plass og funksjonell (RAM, lagring, tastatur, mus, etc).
BIOS vil deretter søke etter hovedoppstartsposten for å starte oppstart av operativsystemet og la deg begynne å kjøre programmer på maskinvaren.
Master Boot Record (MBR) lagres vanligvis som den første blokken på en oppstartbar disk (enten det er en HDD, SSD, USB-stasjon, etc.). MBR-plasseringen er hardkodet for å sikre at den kan bli funnet under oppstartsprosessen. Jobben er relativt enkel: Finn og start opp operativsystemet. Det er imidlertid her noe av magien begynner.
Selve MBR-en er for liten til å inkludere all informasjon om hvordan du starter opp et OS. I stedet peker det vanligvis på en bootloader, som har i oppgave å lese OS-detaljene og laste de nødvendige filene inn i RAM, og starte den generelle prosessen med å forberede OS-et som skal brukes. Ulike operativsystemer har vanligvis forskjellige oppstartslastere. Windows kaller det naturligvis Windows Boot Manager, mens på Linux kalles bootloaderen grub.
Ved dobbel oppstart vil du nå introdusere flere operativsystemer i blandingen, og også gi deg selv muligheten til å velge operativsystemet du ønsker å starte opp fra. Hvordan gjør du det? Vel, du trenger et OS for å velge OS! I Linux-verdenen kalles det «operativsystemet» (også) grub.
Den generelle forenklede prosedyren for dobbel oppstart er da som følger:
- Installer det første operativsystemet. Det anbefales på det sterkeste å starte med Windows, siden grub lett kan gjenkjenne Windows, mens Windows Boot Manager er optimalisert for å fungere kun for Windows.
- Partisjoner disken. Del opp disken for å gi lagringsplass for hvert operativsystem separat.
- Installer det andre operativsystemet. I dette tilfellet vil det være en Linux-distribusjon som Ubuntu.
Når installasjonen er fullført, vil du automatisk overskrive Windows bootloader med grub.
Grub skanner deretter disken og identifiserer alle de forskjellige OS-versjonene som er installert på den. Den vil registrere diskplasseringen til hvert operativsystems bootloader, slik at den kan hoppe til den respektive bootloaderen når brukeren velger.
Grub er vanligvis installert som en del av Linux-installasjonsprosessen for de fleste distros (som Ubuntu). Dette gjør det enkelt å bare følge installasjonsveiledningen, og prosessen er sømløs. Installering av et nytt OS krever en flash-stasjon som er atskilt fra hovedlagringen, siden du teknisk sett må starte opp fra USB for å utføre installasjonen av det første og andre operativsystemet.
Du trenger ikke nødvendigvis å vite all denne informasjonen for å dobbeltstarte PC-en. Vi vil forklare hver prosess underveis, men gå gjerne tilbake til denne delen hvis du er nysgjerrig på hva hvert trinn gjør.
Før du begynner
Det er visse ting du trenger før du begynner, i tillegg til noen få sterkt anbefalte ting å huske på. I denne opplæringen vil vi dobbeltstarte Windows 11 sammen med Ubuntu 20.04 LTS (langtidsstøtte).
Det grunnleggende:
- Sørg for at PC-en din tilfredsstiller OS- kravene for Windows 11.
- Sørg for at PC-en din tilfredsstiller OS- kravene for Ubuntu 20.04 LTS:
- 2 GHz dual-core prosessor
- 4 GB RAM (men 1 GB kan fungere)
- 25 GB harddiskplass
- VGA i stand til 1024×768 skjermoppløsning
- Nok lagringsplass til begge operativsystemene.
- I henhold til gjeldende spesifikasjoner er den anbefalte størrelsen på Windows 11 og Ubuntu LTS 20.04 25 GB hver. Så minimumslagringsmediet bør ha minst 50 GB plass.
- Vi anbefaler på det sterkeste dobbel oppstart med minst 128 GB lagringsplass.
Du trenger to (2) flash-stasjoner for installasjonsprosessen, hver med minst 8 GB lagringsplass. Vi anbefaler minst 8 GB for lagringsmediet som skal brukes til å installere Ubuntu, og minst 16 GB for lagringsmediet for installasjon av Windows 11. Du bør ikke bruke en enkelt flash-stasjon for å holde begge bildene. Dette vil forårsake hodepine når du prøver å starte opp fra flash-stasjonen for installasjon.
Ved dobbel oppstart kan du bestemme hvor mye lagringsplass som skal tildeles til hvert operativsystem. Det er imidlertid en svært viktig advarsel å huske på: mens du bruker Ubuntu, vil du ha tilgang til alle Ubuntu-filene dine så vel som Windows-filene dine gjennom filsystemet.
Men når du er i Windows, vil du ikke få tilgang til filene på Ubuntu-partisjonen. Årsaken er at Windows ikke støtter Linux -filsystemet, inkludert ext4. Som et resultat kan ikke Windows direkte lese eller oppdage en ext4-partisjon eller enhet.
En enkel løsning er at du fortsatt kan ha flere fysiske stasjoner i systemet ditt, og bruke de «andre» enhetene for delt filtilgang. Så lenge de sekundære stasjonene er formatert i et NTFS-filformat, vil tilleggsstasjonen være synlig mens du er i begge operativsystemene.
Til slutt, selv om du teknisk sett kan dobbeltstarte over to forskjellige SSD-er, vil vi ikke anbefale det. Det legger til mye kompleksitet som kanskje ikke er verdt å administrere og feilsøke (som kort forklart i forrige seksjon).
Trinn-for-trinn for dobbel oppstart
Etter å ha sjekket at du har PC-en opp til spesifikasjonene, bestemt deg for en SSD for installasjonen og har de to flash-stasjonene dine klare, kan du dykke rett inn og begynne prosessen!
1 Last ned ISO for hvert operativsystem
Du kan laste ned både Windows 11 og Ubuntu 20.04 ISO-er direkte fra vår nedlastingsseksjon.
2 Lag oppstartbare minnepinner for hvert operativsystem
Etter at nedlastingene er fullført, må du flytte dem over til en flash-stasjon og gjøre flash-stasjonene oppstartbare. I motsetning til å kopiere filer direkte til en flash-stasjon, krever det å gjøre stasjonen oppstartbar å legge til visse metadata for å angi til BIOS at stasjonen inkluderer OS-relaterte filer under oppstart. Verktøyet vil gjøre det automatisk for deg.
2.1 Last ned et verktøy for å lage oppstartbare USB-stasjoner
Det finnes nok av verktøy for dette, men vi anbefaler Rufus. Ikke bare er det et enkelt verktøy, men det fungerer også bra for både Windows og Ubuntu ISO-er.
2.2 Opprett en oppstartbar minnepinne for OS 1: Windows 11
Dette trinnet avhenger av om du planlegger å doble oppstart på en maskin som har Windows 11 installert på den (med andre ord, du planlegger å bare legge Ubuntu til et eksisterende system), eller om du installerer på en ny maskin uten operativsystemer.
Hvis du allerede har Windows installert som ditt første operativsystem, kan du hoppe videre til trinn 2.3, og du trenger bare å klargjøre en oppstartbar flash-stasjon som inneholder Ubuntu.
Ellers går du videre ved å bruke Rufus til å lage en oppstartbar flash-stasjon med Windows 11. Bildet nedenfor viser konfigurasjonen vår.
2.3 Lag en oppstartbar minnepinne for OS 2: Ubuntu
Følg samme fremgangsmåte som ovenfor, og lag en oppstartbar flash-stasjon for det andre operativsystemet du skal oppstarte. Husk: bruk en annen USB-stasjon helt for å sikre at hver flash-stasjon bare inneholder ett oppstartbart operativsystem. Faktisk vil det ikke fungere å prøve å bruke en enkelt flash-stasjon for begge, siden det andre operativsystemet vil tvinge deg til å formatere stasjonen før du forbereder den.
Nedenfor er konfigurasjonen vi brukte for å lage vår oppstartbare USB-stasjon med Ubuntu 20.04.
3 Installer OS 1: Windows 11
Hvis du allerede har installert Windows 11, kan du hoppe over dette trinnet. Ellers kobler du til Windows 11-flashstasjonen og går gjennom trinnene for å installere Windows.
4 Partisjonsbehandling
Etter å ha installert Windows 11, start opp PC-en til Windows og start Diskbehandlingsverktøyet (Windows-tast + X, velg Diskbehandling fra listen).
Velg gjeldende disk som har Windows 11 installert, og høyreklikk deretter og velg «Shrink Volume.» I vårt eksempel nedenfor er det C-stasjonen, som er på omtrent 100 GB.
I popup-vinduet skriver du inn hvor mye plass du vil redusere diskplassen med og klikker på «Shrink»-knappen for å utføre. I vårt eksempel har stasjonen allerede data i Windows-partisjonen, så vi vil bare krympe den med ~32 GB.
Husk å sikkerhetskopiere filene dine før du utfører noen diskadministrasjonsoperasjoner.
Etter å ha utført dette trinnet, vil du ha «Uallokert» plass på disken på omtrent ~32 GB, som vi vil bruke når du installerer Ubuntu for dual boot.
Windows-partisjonen er nå redusert til ~70 GB, som vist nedenfor.
5 Installere OS 2: Ubuntu 20.04 LTS
Etter å ha klargjort disken for Ubuntu ved å partisjonere harddisken, start datamaskinen på nytt med Ubuntu-flashstasjonen på PC-en.
Start opp i Ubuntu ved å bruke maskinens oppstartsmeny, vanligvis ved å trykke på F12-knappen under oppstart (eller, avhengig av hovedkortet, kan knappen i stedet være Escape, F2 eller F10).
Alternativt kan du holde nede Shift mens du klikker på «Start på nytt» i Windows. Det vil vise en meny som vist nedenfor, hvor du kan velge «Bruk en enhet». Når maskinen starter opp, vil den automatisk starte opp fra Ubuntu-flashstasjonen.
5.1: Begynn installasjonen
Du bør se en velkomstskjerm som vist nedenfor, slik at du kan «Prøv Ubuntu» eller «Installer Ubuntu.»
Du kan umiddelbart starte installasjonsprosessen ved å velge «Installer Ubuntu», eller du kan utforske Ubuntu fra live USB.
Hvis du velger «Prøv Ubuntu», kan du starte installasjonsprosessen når som helst ved å velge «Installer Ubuntu 20.04.4 LTS»-ikonet på skrivebordet.
5.2: Språkvalg
Ubuntu-installasjonen begynner med språket og tastaturoppsettet. Velg dine foretrukne valg, og fortsett med installasjonen.
5.3: Trådløs tilgang og andre oppdateringer
Etter å ha valgt språk, vil du bli bedt om å angi Wi-Fi-innstillinger for hjemmenettverket. Dette er valgfritt.
Hvis du gjør det, vil følgende trinn spørre om oppdateringer og annen programvarenedlasting skal være en del av installasjonsprosessen. Igjen, dette er valgfritt, siden du alltid kan utføre oppdateringer og fastvareinstallasjoner etter at du har fullført den doble oppstartsprosessen.
For å fremskynde installasjonsprosessen foreslår vi at du hopper over valgfrie nedlastinger for senere, og fortsetter med «Normal installasjon».
5.4: Installasjonstype
Dette er det kritiske trinnet: be installasjonsprosessen om å installere Ubuntu og Windows på samme disk og side ved side, i stedet for å overskrive Windows-partisjonen.
Det første valget, «Installer Ubuntu sammen med Windows Boot Manager,» er den enkleste og foretrukne måten. Hvis disken din har nok plass på den, vil fortsettelsen med denne metoden gi deg en enkel skillelinje for å bestemme hvor mye plass du skal partisjonere til Windows OS og hvor mye du skal partisjonere for Ubuntu.
Vi foreslår at du tildeler minst 25 GB diskplass for Ubuntu, i henhold til installasjonskravene.
Av ulike årsaker kan det hende at denne metoden ikke fungerer (eller er tilgjengelig i det hele tatt). I oppsettet vårt for å utarbeide denne veiledningen klarte ikke vår 128 GB disk automatisk å identifisere all ledig plass, og ga oss bare 6,5 GB diskplass for Ubuntu.
I de fleste scenarier må du sannsynligvis velge «Noe annet» for installasjonstypen, og manuelt klargjøre disken for dobbel oppstart.
Velg din SSD fra rullegardinmenyen nederst («Enhet for installasjon av oppstartslaster»), som vil fylles med de forskjellige partisjonene på disken din. Deretter finner du den ledige plassen du har satt til side fra trinn 4 ovenfor. Selv om det kanskje ikke er veldig åpenbart hvilken partisjon det er, kan du se etter «fri plass»-navnet under «Enhet», og sjekke størrelsen.
I vårt eksempel hadde vi tildelt omtrent 32 GB for Ubuntu, og dermed finner vi partisjonen med nærmeste diskstørrelse som uthevet nedenfor.
Klikk nå på «+»-tegnet for å opprette en ny partisjon. Du vil få en pop-up som nedenfor, som lar deg velge partisjonstype og størrelse. Vi må manuelt opprette to partisjoner ut av ledig plass: en for filsystemet og en for bytteplass.
Den første partisjonen er for selve filsystemet, som vil være i ext4-formatet. Sett monteringspunktet til «/», og sørg for at det er en «Primær» partisjonstype og at plasseringen er fra «Begynnelsen av dette området». Legg merke til at vi reduserte størrelsen med omtrent 4 GB, som vi vil bruke for «bytte» plass, beskrevet neste.
Deretter velger du gjenværende ledig plass (i vårt eksempel, ~4 GB), og oppretter en ny partisjon som «bytteområde.» Bytteplass er i hovedsak reservert plass på stasjonen som skal brukes hvis den fysiske RAM-en blir full, for å bytte sider inn og ut av RAM.
Den foreslåtte mengden swap-plass avhenger av mengden fysisk RAM i systemet ditt, og mengden diskplass du vil tildele som swap (som du ikke vil kunne bruke til filer). Den generelle tommelfingerregelen er:
- Systemer med mindre enn 2 GB RAM – 2 ganger så mye RAM
- Systemer med 2 til 8 GB RAM – samme mengde RAM
- Systemer med mer enn 8 GB RAM – minst 4 GB bytteplass
Alt skal nå være forberedt, og du kan fortsette installasjonen av Ubuntu ved å klikke på «Installer nå»-knappen.
Du vil få en bekreftelse til som beskriver endringene du nettopp har gjort. I dette tilfellet vil du lage to nye partisjoner i den ledige plassen: en ext4-partisjon for Ubuntu-filsystemet, og en swap-partisjon for swap-plass.
Hvis alt er i orden, klikk «Fortsett». På dette tidspunktet vil disken begynne å formatere og bruke endringene, etterfulgt av Ubuntu-installasjonen.
Fortsett gjennom resten av installasjonen til den er fullført. Når du er ferdig, vil du bli bedt om å starte maskinen på nytt.
6 Start på nytt og velg operativsystemet du vil bruke
Etter at du er ferdig med å installere Ubuntu, vil du se GRUB-menyen hver gang du starter opp PC-en. Når GRUB dukker opp, kan du velge om du vil gå inn i Ubuntu eller starte opp i Windows 11-partisjonen.
Og det handler om det! PC-en din kan nå kjøre både Windows og Ubuntu fra samme SSD.
Nå kan du gå om å tilpasse Linux-miljøet ditt, eller starte opp igjen i Windows som om ingenting har endret seg.