{"id":256564,"date":"2021-10-04T14:35:00","date_gmt":"2021-10-04T11:35:00","guid":{"rendered":"https:\/\/inform.click\/10-mest-beromte-feminister-i-historien\/"},"modified":"2021-10-04T15:14:00","modified_gmt":"2021-10-04T12:14:00","slug":"10-mest-beromte-feminister-i-historien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/inform.click\/no\/10-mest-beromte-feminister-i-historien\/","title":{"rendered":"10 mest ber\u00f8mte feminister i historien"},"content":{"rendered":"

\n Kj\u00f8nnsulikhet er et av problemene som fortsetter \u00e5 plage samfunnet, til tross for p\u00e5standene om progressiv tenkning. Scenariet har imidlertid endret seg mye fra et eller to \u00e5rhundrer f\u00f8r. Det meste av den endringen kan tilskrives arbeidet til en gruppe mennesker, samlet kalt feminister. De hevet stemmen for kvinners rett til \u00e5 bli ansett som lik menn i alle ledd, og skaffet seg mange tilhengere. Fra gamle forfattere til popstjerner og ten\u00e5ringer<\/a> har vi begrenset en liste over noen av de st\u00f8rste, mest ber\u00f8mte feministene i historien.\n<\/p>\n

\n Historiens 10 mest ber\u00f8mte feminister
\n<\/h2>\n

\n 10 Mary Wollstonecraft
\n<\/h3>\n

\n <\/a>
\n Mary Wollstonecraft (1759- 1797) var en engelsk forfatter og feministisk filosof som hevet stemmen for likestilling. Hennes arbeid fra 1792 ‘A Vindication of the Rights of Women' satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Rousseaus ideer om kvinnelig underlegenhet og fikk en fremtredende status i feministisk litteratur. ‘Tanker om utdannelse av d\u00f8tre' (1787), ‘Den kvinnelige leseren' (1789) og ‘Et historisk og moralsk syn p\u00e5 den franske revolusjonens opprinnelse og fremgang' (1794) er hennes andre viktige verk. Hun er ogs\u00e5 mor til Mary Shelley, forfatteren av Frankenstein<\/a>.\n<\/p>\n

\n 9 Amelia Bloomer
\n<\/h3>\n

\n <\/a>
\n Amelia Jenks Bloomer (1818-1894) ble f\u00f8dt i USA og var en kjent talsmann for feminisme. Hun var en n\u00e5del\u00f8s korsfarer for kvinners rettigheter. Til tross for at hun manglet mye formell utdannelse, utmerket hun seg innen skriving og undervisning. Hun pleide \u00e5 skrive artikler om kvinners rettigheter i sin manns avis, og senere startet hun en egen avis, kalt The Lily. Den fokuserte utelukkende p\u00e5 kvinnesaker. Hun var ogs\u00e5 tilhenger av klesreformer, og dukket ofte opp for taler i kostymer som de konservative rynket p\u00e5. P\u00e5kledningen ble kalt ‘blomstrere'.\n<\/p>\n

\n 8 Simone de Beauvoir
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n Den franske filosofen og forfatteren Simone de Beauvoir (1908- 1986) var en hovedperson i moderne feminisme, som utmattende kritiserte det patriarkalske systemet. I 1949 forfattet hun «The Second Sex», der hun viste hvordan menn konsekvent hadde fornektet kvinners identitet, og tegnet p\u00e5 historie, kunst og psykologi. Til tross for den skarpe kritikken og hatkampanjene den tiltrakk seg, ble verket en seminal tekst i feminisme. Hun uttalte seg ogs\u00e5 mot diskriminering av ugifte m\u00f8dre. De Beauvoir var ogs\u00e5 kjent for sitt \u00e5pne forhold til den ber\u00f8mte filosofen Jean-Paul Sartre.\n<\/p>\n

\n 7 Alice Paul
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n Alice Paul (1885- 1977) var en amerikansk kvinners rettighetsaktivist. Mens hun studerte i England, ble hun aktiv i suffragistbevegelsen der, og ble arrestert og fengslet flere ganger. Hun var et aktivt medlem av National American Woman Suffrage Association, men forlot det senere \u00e5 opprette Congressional Union for Woman Suffrage i 1913, som spilte en viktig rolle i \u00e5 vinne kvinnene stemmerett. Hun var ogs\u00e5 den f\u00f8rste formannen for det nasjonale kvinnepartiet. Hun var hjernen bak utarbeidelsen av Equal Rights Amendment fra 1923, men den klarte ikke \u00e5 bli ratifisert.\n<\/p>\n

\n 6 Lucy Stone
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n F\u00f8dt i Massachusetts, Lucy Stone (1818- 1893) var en kjent feminist og avskaffelse. Hennes beslutning om \u00e5 beholde pikenavnet etter ekteskapet, som et symbol p\u00e5 individualitet, skapte ganske kontrovers p\u00e5 den tiden. Hun spilte en sentral rolle i organiseringen av den f\u00f8rste nasjonale kvinnekonvensjonen i 1850. Talene hennes tiltrukket mange mennesker til \u00e5 kjempe for kvinners rettigheter, inkludert Susan B. Anthony. I 1870 grunnla Stone Woman's Journal, en stor publikasjon som st\u00f8tter kvinners rettigheter. Hun var ogs\u00e5 med \u00e5 grunnlegge American Woman Suffrage Association.\n<\/p>\n

\n 5 Carrie Chapman Catt
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n F\u00f8dt som Carrie Clinton Lane, var Carrie Chapman Catt (1859-1947) en av de viktigste kvinnene i det tidlige 1900-tallet i Amerika. Hun var en lidenskapelig tilhenger av kvinnestemmerett og fred. Hun fungerte som president i National American Woman Suffrage Association to ganger og spilte en viktig rolle i kampanjen som f\u00f8rte til at kvinner fikk stemmerett i 1920. Hun var med \u00e5 grunnlegge League of Women Voters og International Alliance of Women.. Hun var ogs\u00e5 en antikrigsaktivist, og var tilknyttet grunnleggelsen av National Committee on the Cause and Cure of War.\n<\/p>\n

\n 4 Betty Friedan
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n En aktivist og forfatter, Betty Friedan (1921-2006) var en av de fremtredende personene i den feministiske bevegelsen i Amerika. Hennes mest solgte bok The Feminine Mystique, utgitt i 1963, antas \u00e5 ha f\u00f8rt til gjenoppblomstring i kvinners rettighetsbevegelse. I 1966 var Friedan medstifter av National Organization for Women (NOW) og fungerte som president i 4 \u00e5r. P\u00e5 50-\u00e5rsjubileet for grunnlovsendringen som ga kvinner stemmerett, organiserte hun Women's Strike for Equality, hvor tusenvis av mennesker deltok. Friedan fortsatte med \u00e5 stifte mange organisasjoner og skrive b\u00f8ker som talte for likestilling, og styrket bevegelsen ytterligere.\n<\/p>\n

\n 3 Fremmed sannhet
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n F\u00f8dt som Isabella Baumfree i New York, var Sojourner Truth (1797-1883) korsfarer mot rasediskriminering og kj\u00f8nnsulikhet. Hun ble f\u00f8dt i slaveri og tilbrakte nesten tre ti\u00e5r som slave til hun ble l\u00f8slatt i 1827. Hun reiste til forskjellige steder p\u00e5 forkynnelsesoppdrag og talte for kvinners og slavers rettigheter. I 1836 ble hun den f\u00f8rste afroamerikanske kvinnen som vant en s\u00f8ksm\u00e5l i USA i tilfelle hun kjempet for s\u00f8nnen som ble solgt som slave. Hun antok navnet Sojourner Truth i 1843 og hevdet det i henhold til Guds budskap. Hennes tale kjent som «Ain't I a Woman» p\u00e5 Women's Convention i Akron, Ohio, i 1851 er et landemerke i historien om feministisk bevegelse.\n<\/p>\n

\n 2 Susan B. Anthony
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n Susan Brownell Anthony (1820-1906) var en av de fremste lederne for den amerikanske suffragistbevegelsen og anti-slaveri-bevegelsen. Hun organiserte mange kampanjer og foredrag om temaet over hele landet. Hun var medvirkende til \u00e5 danne Women's Loyal National League, som st\u00f8ttet politikken til president Abraham Lincoln. Hun stemte sammen med femten andre kvinner i presidentvalget i 1872, som hun ble arrestert og d\u00f8mt for. Hun var ogs\u00e5 medforfatter av tre bind av History of Woman Suffrage. Hun var den f\u00f8rste virkelige kvinnen som ble avbildet p\u00e5 en amerikansk mynt.\n<\/p>\n

\n 1 Elizabeth Stanton
\n<\/h3>\n

\n \"\"<\/a>
\n Elizabeth Cady Stanton (1815\u2013 1902) var en av de fremtredende personene i den tidlige feministbevegelsen i Amerika. Hun var en venn av Susan B. Anthony, som hun var medforfatter av History of Woman Suffrage med. P\u00e5 den f\u00f8rste kvinnekonvensjonen p\u00e5 Seneca Falls i 1848, oppfattet Stanton Declaration of Sentiments, som fortsatte med \u00e5 v\u00e6re en av de viktigste tekstene i kvinnens rettighetsbevegelse. Hun fungerte som president i National Woman Suffrage Association i \u00e5tte \u00e5r og var forfatter av The Woman's Bible (1895) og en selvbiografi, \u00c5tti \u00e5r og mer (1898).\n<\/p>\n

\n Liste opprettet av: Nikhil Rajagopalan<\/strong>\n<\/p>\n<\/p>\n

\n Opptakskilde: wonderslist.com<\/a>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mest ber\u00f8mte feminister. Dette er 10 mest inspirerende, popul\u00e6re og viktige feminister – kvinnene som forandret verden i historien. Fra Elizabeth Stanton til<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":100491,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_wp_rev_ctl_limit":""},"categories":[421,356],"tags":[],"class_list":["post-256564","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie","category-underholdning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256564","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=256564"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256564\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100491"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=256564"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=256564"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/inform.click\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=256564"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}